Gjennom et samarbeid med filmmagasinet Rushprint har tekst-studenter fra Westerdals Høyskolen Kristiania portrettert et knippe talentfulle filmskapere vi tror vil være med å prege norsk film i årene som kommer.
YENNI LEE
Tekst av Hanna Willoch
Film og fotografi av Martine Andersen
DEN TEMATIKKSTERKE FILMSKAPEREN YENNI LEE LEKER MED KJÆRLIGHETEN
Noe har endret seg i Yenni Lee. Nå er den 33 år unge filmskaperen klar for sin første spillefilm «Billy+Nilo 4-EV R» hvor hun utforsker et tema som ligger hennes hjerte nært: autonomi.
Yenni Lee spør meg hvilket «spirit animal» jeg er. Hun holder en flokk med små plastikkdyr i hånden: hest, løve, gris, spekkhogger. Siden hun ikke har katt, velger jeg gris.
– Jeg liker å være barnslig, sier Yenni.
Hun går ofte rundt med miniatyrdyr i lommen. I dag oppbevarer hun dem i den brune semskede skinnjakken hun har på seg, sammen med en liten oransje sprettball. Jeg spør om hun pleier å gi folk hun møter deres «spirit animal».
– Ja, jeg gjør faktisk det, sier hun og spøker med at det er det beste sjekketrikset.
Yenni er en rev, et lurt dyr som hun liker fordi den snuser rundt omkring og er i sin egen verden.
– Men reven har jeg glemt i det siste, sier hun.
Hun har vært opptatt av andre ting.
Jeg har møtt Yenni ved den monomuentale inngangen til Frognerparken. Vi er blitt enige om å gå til monolitten, der flere scener i den kommende spillefilmen hennes «Billy+Nilo 4-EV R» tar plass. Men når vi når den 17 meter høye skulpturen leter Yenni etter kaffe. Det er ikke kaffe i denne delen av parken, så vi setter oss ved en kiosk som er stengt. Det er tidlig vår og kjølig der vi sitter på den grå granittmuren med monolitten i bakgrunnen.
– Det jeg vet kan jeg skrive om, forteller Yenni meg.
Samtidig som Yenni jobber med «Billy+Nilo 4-EV R» jobber hun også med en annen spillefilm. Filmen har en handling som forteller om et ektepar som flykter fra Vietnam etter Vietnamkrigen, og om deres 17 år gamle datter som drømmer om å bli voksen og flytte hjemmefra.
– Veldig mye av det er selvbiografisk, sier Yenni.
Hennes foreldre flyktet fra Vietnam slik som karakterene i spillefilmen gjør, de ble plukket opp av et norsk tankskip og kom til Kongsvinger der Yenni ble født.
Historien om «Billy+Nilo 4-EV R» er en annen. Den begynner som en klassisk kjærlighetshistorie hentet fra det virkelige liv: Billy møter Nilo og det er kjærlighet ved første blikk. Den klassiske kjærlighetshistorien slutter der. Det går ikke lang tid før Nilo forteller Billy at hun har flere partnere og dermed bryter hele Billy sin verden sammen. Fordi Billy er monogam har hun hatt forventinger som ikke samsvarer med Nilo sine. Men, fordi Billy er blitt så forelsket i Nilo går hun på akkord med seg selv, og tilpasser seg Nilos relasjonsmodell: Hun begynner også å treffe andre. Til tross for at det er det Nilo har ønsket blir hun sjalu og det oppstår et maktspill mellom karakterene.
– Jeg pleier å jobbe mye med tematikk først, sier Yenni.
Hun forteller at hun deretter ser på hva hun vil fortelle mens at formen kommer mer av seg selv.
– Som regel vet jeg ikke hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Det er mer en reaksjon på hva jeg føler der og da. Det finnes ikke så mye logikk. Det handler om kjærlighet for meg. At det ikke finnes noe logikk i kjærlighet, sier Yenni.
Vinteren 2018 ga Yenni ut kortfilmen «Bjørnedyr» der hun så på tilskuereffekten og tok for seg temaet makt. Jeg spør hvilket tema hun ønsker å ta opp i «Billy+Nilo 4-EV R».
– Makt i kjærlighetsrelasjoner, sier Yenni og ombestemmer seg.
– Jeg føler ikke at det er det det handler om heller. Kanskje det er litt oppbrukt også, sier hun.
Hun vil heller se på hvilke forventninger samfunnet legger til kjærlighet.
– At man dater og siden blir sammen, så flytter inn og gifter seg og deretter skaffer hus. Det er en veldig monogam pakke, sier Yenni.
Tittelen «Billy+Nilo 4-EV R» er ment som en ironisk tittel.
– Og det er en veldig monogam tittel, legger Yenni til.
Den spiller på romantiseringen av at et forhold skal vare evig.
– Jeg tror at når folk har veldig store forventinger om at ting skal vare evig og de finner ut av at det ikke kommer til å skje, da knuses hele ens monogame verden. For meg er det mye sunnere å tenke at man vet ikke hva som kommer til å skje, sier hun.
Vi har forlatt plassen vår foran kiosken og går ned gjennom parken.
– Her ligger de på gulvet og så begynner skulpturene å bevege på seg, sier Yenni og peker på plassen foran monolitten der Gustav Vigelands skulpturer står.
Hun referer til en scene i «Billy+Nilo 4-EV R». Med scenen vil Yenni fortelle om en løsrivelse fra tid og rom som skal føles som en stor renselsesprosess.
Etter å ha tenkt litt mer på filmens tematikk forteller Yenni:
– Det filmen egentlig handler om er autonomi.
Med spillefilmen vil hun utforske hvordan ulike mennesker ser ulikt på kjærlighet. Selv konkluderer hun med at den viktigste kjærlighetsrelasjonen er den man har til seg selv og legger til:
– Man ser alltid seg selv i den man elsker. Man kan ikke elske en annen før man elsker seg selv.
Vi fortsetter videre gjennom parken. I det vi går over broen med statuene til Vigeland og følger den brede veien tilbake til hovedinngangen til Frognerparken utbryter Yenni:
— Jeg gleder meg veldig til å spille inn filmen. Det skal bli en sikkelig eksplosiv kjærlighetshistorie. Produsenten min og jeg vil at denne spillefilmen skal bli revolusjonerende… som Fucking Åmål.
