top of page

LISA ENES

Lisa Enes: Welcome
Lisa Enes: Welcome

OM Å BRUKE ALT MAN HAR

Av Agnes Thorstvedt

Lisa Enes: Welcome

Lisa Enes (f. 1988) er regissør og manusforfatter. Hun har en bachelor i filmvitenskap fra NTNU og har studert regi ved Nordland Kunst- og Filmfagskole. Enes har med en rekke kortfilmer konkurrert ved filmfestivaler både i Norge og utenlands.


I filmene dine har tekst, lyd og bilde hver for seg stor egenverdi. De forskjellige elementene forteller samme historie, men ofte på ulikt vis. Hvorfor har du valgt å jobbe på den måten?

​

Jeg er glad i å bruke tekst, lyd og bilde som forskjellige innganger til å fortelle samme historie, men liker at de gir hverandre motstand på et vis. I ”Residence” for eksempel, er teksten en personlig e-post hvor ulike karakterer skriver til noen de kjenner om hvordan de har det. På bildesida ser man omgivelsene karakterene befinner seg i, som ikke stemmer helt overens med beskrivelsen disse personene gir av hverdagen sin. Lyden samsvarer heller ikke med omgivelsene, men kan for eksempel være lyden av musikken de hører på. Den er med på å understreke deres humør eller tilstand, og blir et ekstra lag som gjør at tilskueren kan få en følelse av hvem personene er. Lyden kan tilføre en ny dimensjon til karakterene og til filmen på den måten. Det synes jeg er veldig gøy å leke med. Teksten leses opp i en voice, og det er samme skuespiller som leser alle karakterene i filmen. Det blir opp til tilskuerne å se for seg hvem karakterene er. Er det en mann? Er det en dame? Hvor gammel? Tekst, lyd og bilde skaper ulike tanker om hvem det kan være. Dette håper jeg er med på å gi tilskueren noen tanker også om hvem vi er, hvordan vi ønsker å framstå og hvordan vi tror at andre opplever oss.

​

Både tematisk og i utforming opplever jeg at filmene dine strekker seg vidt. Tenker du at de har noen fellesnevnere?

​

Det er kanskje noen fellestrekk i det tekniske. Jeg synes det er veldig interessant å undersøke hva slags blikk et kamera kan ha. Hvor subjektivt kan et kamera være? Hvor objektivt? Kan man få kameraet til å være en egen karakter? Å leke med disse elementene synes jeg er veldig spennende.

Lisa Enes: Welcome

Man må ikke vite alt fra starten, hvordan alt skal være.

Lisa Enes: Quote

I ”Øyet i det høye” har du en undersøkende tilnærming til kameraet, hvor det blant annet skifter mellom å holde seg på avstand og å være tett på situasjonene. Bildet er noen ganger uskarpt, og så fokusert igjen. Kan du si litt mer om hva som ligger bak disse valgene?


”Øyet i det høye” er et eksempel på en film hvor jeg jobbet veldig bevisst med kameraet på tre forskjellige måter. Du har hovedhistorien, som følger hovedkarakteren i nåtid, og den filmes ganske nøytralt. Denne karakteren har hele livet hatt en følelse av å bli kikket på, at det er noen som observerer henne. Gjennom hele filmen brukes det et håndholdt hjemmevideokamera som observerer henne på avstand, som jeg håper gir en følelse av at det er en person som kikker på henne. Det er hennes følelse av å bli iakttatt. Og så er det tilbakeblikk på karakteren sine minner fra barndommen. Disse minnene er filmet med en tanke om å understrek at de er nettopp minner. Vi lagde et glassfilter som vi brukte på kameraet for å få fram det diffuse. Jeg jobbet med fotograf Alvilde Naterstad, jeg synes det er veldig fint å jobbe med fotograf for å finne fram til ulike løsninger.

​

Hva karakteriserer din arbeidsprosess?

​

Det kan variere fra prosjekt til prosjekt. Arbeidsprosesser i prosjekter som er litt større og har mer penger og folk involvert, innebærer mye stress og angst og noia og grubling. Det er en mye skumlere og mer slitsom prosess enn i prosjekter som ikke har så mye midler og er mer lekne, og hvor jeg kanskje jobber med folk jeg kjenner godt. Da har jeg en ganske annen prosess hvor det føles mer som en utforskning. I de større prosjektene prøver jeg å finne måter å få den angsten litt vekk på, enten ved å diskutere manus med gode venner eller gjøre øvelser og tester for å dempe de tankene om at dette må sitte, dette må bli bra. Jeg prøver å gjøre arbeidsprosessen i de litt større prosjektene likere den prosessen jeg har i mindre prosjekter. Man må ikke vite alt helt fra starten, hvordan alt skal være. Man kan endre og oppdage ting underveis, alt må ikke være så låst.

Lisa Enes: Welcome
Lisa Enes: Welcome

Jeg opplever at i ”Jeg skulle ha laget en barnefilm” så har du tematisk sett brukt følelser som stress og redsel til å gi prosjektet en framdrift. Kan du si noe om hvordan man kan bruke motstand som drivkraft?


Jeg kan i forkant av et prosjekt føle mye på frykt for hvordan prosjektet skal gå. Jeg har tidligere prøvd å bruke den angsten til å drive prosjektet framover. Det er jo godt også, å føle at det er noe som står på spill. Så jeg prøver å bruke det stresset på en fornuftig måte og finne metoder for å ikke la det ødelegge gleden, men heller snu det til noe som kan være produktivt. Jeg tror kanskje det bare er sånn det alltid vil være for meg. Jeg lærer jo mye av de ulike arbeidsprosessene, sånn som med eksamensfilmen min fra Norland film-og kunstfagskole; ”Jeg skulle ha laget en barnefilm”. Med den var det masse noia og grubling, fordi det var en eksamensfilm og den skulle liksom bety så mye og si så mye, og legge til rette for min karriere framover. Det var så vanvittig skummelt å tenke på.

Opprinnelig skulle jeg lage en barnefilm, men jeg fant ut at det kunne jeg liksom ikke gjøre. Alt begynte å handle om hvem på crewet som hadde lappen, får vi tillatelse til å filme der, hva hvis de barna har annerledes dialekt enn de barna. Alle praktiske ting tok helt overhånd, og i tillegg kom angsten knyttet til at dette var avslutningsfilmen min på skolen. Og da, i stedet for å lage en ganske safe film, brukte jeg heller den angsten til å undersøke hvorfor det er sånn og i hvilke andre situasjoner jeg føler det sånn. Jeg tenkte at jeg kanskje heller skulle bruke dette prosjektet til å utfordre meg selv til å gjøre korte små øvelser. At det er en øvelse gjør at det er mye mindre skummelt. Å gjøre mange små øvelser og samtidig ikke ha så mye tid til å gruble og angste for hvordan det skulle gå å filme men bare gjøre det, det var nok veldig bra for meg. Prosjektet ble snudd til mer å handle om å finne en arbeidsmetode fremfor at det skulle bli en veldig bra eksamensfilm om noen barn i Lofoten.

Lisa Enes: Welcome

Det er fint å bli mer observante i egne liv, bli mer bevisst på det vi har rundt oss.

Lisa Enes: Quote

Har du noen tanker om hva du ønsker at dine filmer skal være?


Jeg har et ønske om å bli flinkere til å belyse det fine i det lille. Å belyse de tingene som man kanskje ikke legger merke til, det hverdagslige og det absurde man opplever, på godt og vondt. Jeg tror at vi alle flykter inn i våre egne bobler hele tiden, og er nok veldig selvsentrerte. Det er fint å bli mer observante i egne liv, bli mer bevisst på det vi har rundt oss.

​

Finnes det noe sånn som en egen stemme, og har du i så fall funnet den?


Jeg tror at for min del så er det noe som endres på samme måte som at jeg endrer meg og livet mitt endrer seg. Hvis man bare har en stemme, en helt lik stemme hele livet, så er jo det litt synd. Jeg tror det er fint at stemmen kan endres, så man ikke får fastlåste forventninger til hva det man lager skal være.

Lisa Enes: Welcome

Se Residence her:

Passord: gresskar

Lisa Enes: Welcome

Se Mellomspill her:

Lisa Enes: Welcome
bottom of page