ADEL KHAN FAROOQ

Adel Khan Farooq: Welcome

DEN NORSKE REGISSØREN

Av Jenny Emilie Aas, Sebastian Graf Stenberg og Marlene Haugene Andersen

Adel Khan Farooq: Welcome

To hundre meter fra T-banestoppet på Tøyen møter vi Adel Khan Farooq på hans faste café, Skatten. Han legger vekk notatene og macen idet vi setter oss. Kort forteller han at det er et manus han må bli ferdig med. Det handler om en hvit jente som blir funnet drept og de siste hun var med før hun døde var to gutter med innvandrerbakgrunn. Mer sier han ikke.

— Den første er alltid en slags døråpner, og hvis man «nailer» det får man friere spillerom, men det må selvfølgelig være relevant, sier Farooq.

Farooq har studert journalistikk på Høgskolen i Oslo, og vært med å lage Brennpunkt-dokumentaren «Frivillig Tvang» om det norsk-pakistanske miljøet i Norge. Ulrik Imtiaz Rolfsen og Farooq lagde i 2016 dokumentaren om islamisten Ubaydullah Hussain, «Den norske islamisten». I 2017 kom han ut med boken «Mine brødre» som handler om en norsk ungdom som ikke føler seg hjemme før han opptas i et muslimsk brorskap.

— Jeg hadde søkt haugevis av jobber for å få erfaring. Jeg hadde praksis et sted som ikke var slik jeg håpet, og lurte på hvordan skulle jeg vise hvem jeg er. Jeg måtte gjøre noe eget og lage noe selv.

Farooq omtaler «Den norske islamisten» som en døråpner.

— Man må ha litt flaks. Også var jeg litt heldig, men samtidig jobbet jeg veldig hardt i tre år, og visste ikke det skulle bli en film før siste slutt. Det tærte veldig på meg og de rundt meg, og jeg visste ikke om dette var noe jeg hadde lyst til å jobbe med videre. Er det sånn det er å jobbe som journalist og dokumentarfilmskaper, tenkte jeg. Men på den andre siden åpnet det mange dører for meg, forteller han.

Adel Khan Farooq: Welcome

Adel Khan Farooq: Quote

Skjermbilde fra "Den norske islamisten" på NRK (2017)

Adel Khan Farooq: Welcome

Farooq gir oss innpass i miljøene vi ikke hører så mye om, men gjerne trenger å høre fra. «Frivillig Tvang», «Den norske islamisten» og «Mine brødre» er alle eksempler på det. Men hva tenker han selv om sine filmer?

— Det jeg jobber med har en samfunnsverdi. Jeg er opptatt av å lage noe som forteller om samfunnet vi er en del av, og hvorfor vi er som vi er. Hvorfor du er som du er og jeg er som jeg er, hvordan samfunnet endrer seg og hva fører det til – det synes jeg er veldig spennende.

Videre forteller han oss at man ikke bare kan følge drømmen og lage kun det man selv vil se, lese eller høre. Man må lage det folket vi ha. Han oppsummerer det slik:

— Det er ting som er in. Innvandring er alltid in, enkelte politikere setter det på dagsorden. Skrives det om «Young Bloods», så må man lage noe på «Young Bloods», skrives det om ekstremisme, islamister eller høyreekstreme, så må man lage noe på det. Da har man noe å selge.

Adel Khan Farooq: Welcome

Jeg er opptatt av lage noe som forteller om samfunnet vi er en del av.

Adel Khan Farooq: Quote

Adel Khan Farooq mener norsk film har en lang vei å gå.

— Norsk film representerer ikke og speiler ikke samfunnet. Det er bare å gå ut i gata og se hvordan samfunnet egentlig er. Når de først prøver å speile samfunnet, så speiler de samfunnet på en dårlig måte, da blir det stereotypiske speilinger.

Vi tror at Farooq sin interesse rundt norsk film og hvilken endring han vil ha kan være med på å endre norske holdninger.

— Du kan være Askeladden og være svart i huden. Du kan hete Petter og være brun i huden. Du kan hete Ali eller Aisha eller Sara uten at man må fortelle at man er muslim. Jeg føler vi er forbi det stadiet hvor man problematiserer ens bakgrunn.

Adel Khan Farooq: Welcome

ADEL KHAN FAROOQ

DEN NORSKE REGISSØREN

​

— Den første er alltid en slags døråpner, og hvis man «nailer» det får man friere spillerom, men det må selvfølgelig være relevant, sier Farooq.

​

— Jeg hadde søkt haugevis av jobber for å få erfaring. Jeg hadde praksis et sted som ikke var slik jeg håpet, og lurte på hvordan skulle jeg vise hvem jeg er. Jeg måtte gjøre noe eget og lage noe selv.

​

Farooq omtaler «Den norske islamisten» som en døråpner.

​

​

Skjermbilde fra "Den norske islamisten" på NRK (2017)

Farooq gir oss innpass i miljøene vi ikke hører så mye om, men gjerne trenger å høre fra. «Frivillig Tvang», «Den norske islamisten» og «Mine brødre» er alle eksempler på det. Men hva tenker han selv om sine filmer?

​

— Det jeg jobber med har en samfunnsverdi. Jeg er opptatt av å lage noe som forteller om samfunnet vi er en del av, og hvorfor vi er som vi er. Hvorfor du er som du er og jeg er som jeg er, hvordan samfunnet endrer seg og hva fører det til – det synes jeg er veldig spennende.

Videre forteller han oss at man ikke bare kan følge drømmen og lage kun det man selv vil se, lese eller høre. Man må lage det folket vi ha. Han oppsummerer det slik:

​​

— Det er ting som er in. Innvandring er alltid in, enkelte politikere setter det på dagsorden. Skrives det om «Young Bloods», så må man lage noe på «Young Bloods», skrives det om ekstremisme, islamister eller høyreekstreme, så må man lage noe på det. Da har man noe å selge.

Jeg er opptatt av lage noe som forteller om samfunnet vi er en del av.

Adel Khan Farooq mener norsk film har en lang vei å gå.

— Norsk film representerer ikke og speiler ikke samfunnet. Det er bare å gå ut i gata og se hvordan samfunnet egentlig er. Når de først prøver å speile samfunnet, så speiler de samfunnet på en dårlig måte, da blir det stereotypiske speilinger.

​

Vi tror at Farooq sin interesse rundt norsk film og hvilken endring han vil ha kan være med på å endre norske holdninger.

— Du kan være Askeladden og være svart i huden. Du kan hete Petter og være brun i huden. Du kan hete Ali eller Aisha eller Sara uten at man må fortelle at man er muslim. Jeg føler vi er forbi det stadiet hvor man problematiserer ens bakgrunn.